Den kultiverte Brassica oleracea eller "villkålen" dyrkes hele året. Det er en populær grønnsak over hele verden med tettpakkede blader, levende grønne eller lilla farger og et imponerende næringsinnhold.

Den allsidige grønnsaken antas å ha blitt dyrket første gang i Europa for rundt 3000 år siden. I Kina går bruken av kål tilbake til 4000 fvt. De tre største produsentene av kål er Kina, India og Russland – og Russland er den største forbrukeren. Det tyngste kålhodet som noen gang er registrert veide hele 57,6 kilo.

Selv om kål kan betraktes som en grønnsak som er ydmyk i naturen, er den en nøkkelingrediens i oppskrifter over hele verden. I India brukes salt for å trekke ut fuktighet fra kålen før den tilberedes med krydder, lime og koriander for å lage en sunn og velduftende rett. I Irland kombineres kål med potetmos, bacon og fløte i den varme retten Colcannon. Over hele Asia brukes kål også til å lage søt Halwa med ghee, sukker, kardemomme, melk og pistasjnøtter.

Du kan også bruke kål til å lage probiotikarike retter som er bra for tarmen, som f.eks. surkål og kimchi. Disse tradisjonelt fermenterte rettene kommer opprinnelig fra henholdsvis Øst-Europa og Korea, og bruker melkesyrebakterier for å lage et svært næringsrikt (og velsmakende) tilbehør til ethvert krydret måltid. Surkål er veldig enkelt å lage og krever kun kål, salt og noen karvefrø for å smake. Riv grønnsaken i en foodprosessor og tilsett salt til det begynner å dannes en saltlake og kålen reduseres i mengde. Oppbevar blandingen i en lufttett, steril krukke i flere dager til gjæringen finner sted. Du kan nyte surkålen med pølser og sennep.