Reduksjon i matsvinn
Ifølge regjeringen kaster nordmenn over 450 000 tonn mat om året. Det høres kanskje mye ut, men det er allerede et tall som er redusert med ti prosent fra 2015. Det viser hovedrapporten fra 2020, som omhandler bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som myndighetene og matbransjen inngikk i 2017. Målet er å redusere matsvinn i Norge med 50 prosent innen 2030.
Bransjeavtalen skal bidra til å redusere de miljømessige konsekvensene knyttet til matproduksjon og konsum i Norge. Norge håper med dette å gå foran i kampen mot matsvinn og være et foregangsland. I denne artikkelen kan lese mere om hvordan vi bekjemper matsvinn og hvorfor vi gjør det. Og hvem vet – kanskje kan du bli inspirert til å ta kampen mot matsvinn til nye høyder.
Bransjeavtalen skal bidra til å redusere de miljømessige konsekvensene knyttet til matproduksjon og konsum i Norge. Norge håper med dette å gå foran i kampen mot matsvinn og være et foregangsland. I denne artikkelen kan lese mere om hvordan vi bekjemper matsvinn og hvorfor vi gjør det. Og hvem vet – kanskje kan du bli inspirert til å ta kampen mot matsvinn til nye høyder.
Kampen mot matsvinn i Skandinavia
Nordmenn ønsker å redusere matsvinn
Er du svært motivert til å kaste mindre og mindre mat hver dag? Da har du noe til felles med mange andre nordmenn og skandinavere.84 prosent av nordmenn går i noen, stor eller svært stor grad opp i å redusere matsvinn. I vårt naboland Danmark er det totale tallet 87 prosent. Det gir et helhetsbilde av en skandinavisk kultur hvor det er viktig for flertallet å bekjempe matsvinn. Du kan se nøyaktig hvordan tallene er fordelt i grafen til høyre.
Hvem er verstingen i Skandinavia når det kommer til matsvinn?
Vi nordmenn vet hva vi vil. I hvert fall når det gjelder matsvinn. Det er tross alt ikke mange av oss som ikke er interessert i å bekjempe mat som havner i søpla – eller har ingen holdning til det. Faktisk bare 4 prosent. Vi vet derfor totalt sett hva vi vil, hvorfor vi vil ha det og hvordan vi gjør det.Men hvordan tror vi selv at vi gjør det i forhold til våre naboer i Skandinavia? Vår undersøkelse viser at vi alle er ganske beskjedne. 43 prosent av nordmenn tror at vi hverken gjør det bedre eller dårligere enn de andre skandinaviske landene. I vårt naboland Danmark er tallet 39 prosent. Dette understreker at vi i Skandinavia tror på at vi har en ganske lik kultur når det kommer til matsvinn.
Hva og hvorfor kaster vi mat?
Det kan være mange årsaker til at mat havner i søpla, men det er selvfølgelig ting vi kan gjøre selv for å redusere svinnet. I vår undersøkelse har vi tatt en kikk på to viktige punkter når det kommer til matsvinn; hvorfor kaster vi mat, og hvilke matvarer kaster vi?
Glemsel og dårlig planlegging, eller dårlig kvalitet?
Når det kommer til hvorfor vi kaster mat, er den største grunnen glemsel - 19 prosent av oss kaster mat når vi har glemt den i kjøleskapet. I samme gate kommer produkter som har gått ut på dato. Her svarer 15 prosent at den største grunnen til at de kaster mat er at produktet har gått ut på dato. 12 prosent svarer imidlertid at det er dårlig planlegging som fører matsvinn hjemme hos dem. Det er altså flere grunner til at vi kaster mat.
Men hvilke matvarer kaster vi mest av?
Øverst på listen finner vi måltidsrester, samt frukt og grønnsaker. Kort holdbarhet og travle hverdager der det ikke er tid til å sjekk hva som befinner seg i kjøleskapet, eller i resten av kjøkkenet, er trolig to av faktorene som påvirker de valgene vi tar når det kommer til middagslaging og matsvinn.3 gode råd til hvordan du kan redusere matsvinn
Matsvinn er et globalt problem. Så hvordan kan vi bidra til å redusere den mengden mat vi kaster? I vår undersøkelse sier 62 prosent av de spurte nordmenn at de tror de kunne bli bedre til å bekjempe matsvinn hvis vi ble oppmerksomme på konsekvensene det medfører. Det er altså et ønske om fra nordmenns side å bli bedre til å bruke opp og spise den mat vi kjøper, men noen ganger kan virkelig vanskelig å vite hvor vi skal starte. For å hjelpe deg på vei har vi samlet tre tips for mindre matsvinn i hverdagen som du kan lese her:
1. Brun kan brukes
Har bananen blitt mørkere? Eller er eplet knust og melet? Så ikke kast den ut. Bananer blir brune av å ligge, selv om de er ferske inni. Og epler som har ligget lenge kan fortsatt brukes i for eksempel juice eller paier.
2. Hårete og fortsatt deilig
Selv om soppen har hvit pels rundt roten, ikke kast den ut - det er ikke mugg. Og har den solide osten fått en muggflekk? Skjær den vekk og så er osten så god som ny.
3. Se, lukt, smak
Lider du av datoskrekken? Hvert år kaster vi nordmenn mye mat bare fordi den har gått ut på dato. Heldigvis er vi utstyrt med sanser som kan hjelpe oss til å vite hva som bør kastes - og hva som helt fint kan spises og drikkes. Med "Se, lukt, smak" er målet å inspirere deg til å bruke sansene dine før du bidrar til matsvinn. Hvis maten ser bra ut, lukter som den skal og smaker godt, så spis – ikke kast.
Har bananen blitt mørkere? Eller er eplet knust og melet? Så ikke kast den ut. Bananer blir brune av å ligge, selv om de er ferske inni. Og epler som har ligget lenge kan fortsatt brukes i for eksempel juice eller paier.
2. Hårete og fortsatt deilig
Selv om soppen har hvit pels rundt roten, ikke kast den ut - det er ikke mugg. Og har den solide osten fått en muggflekk? Skjær den vekk og så er osten så god som ny.
3. Se, lukt, smak
Lider du av datoskrekken? Hvert år kaster vi nordmenn mye mat bare fordi den har gått ut på dato. Heldigvis er vi utstyrt med sanser som kan hjelpe oss til å vite hva som bør kastes - og hva som helt fint kan spises og drikkes. Med "Se, lukt, smak" er målet å inspirere deg til å bruke sansene dine før du bidrar til matsvinn. Hvis maten ser bra ut, lukter som den skal og smaker godt, så spis – ikke kast.
Bekjempe matsvinn med HelloFresh
Når det kommer til å bekjempe matsvinn er det spesielt en post på listen som påvirker valgene til oss forbrukere i Norge; nemlig valg av ingredienser og råvarer når vi handler inn til middag. Hele 65 prosent uttaler i vår undersøkelse at deres valg av ingredienser og råvarer blir i noen, stor, eller svært stor grad påvirket av tanken på matsvinn.Vi har nok alle prøv å stå i butikken og bare trengt en rødløk eller to teskjeer av en spesifikk dressing for å kunne lage en ny middagsrett, men så har vært tvunget til å kjøpe et helt nett eller en hel flaske. Middagen blir lagd og resten av de nyinnkjøpte ingrediensene havner bakerst i kjøleskapet, og vips, så var de for gamle. Kan du gjenkjenne dette? Med en matkasse fra HelloFresh slipper du for dette. Vi har gjort det enkelt for deg å bli med på trenden om å redusere matsvinn, samtidig med at du får teste mange nye middagsretter.
Hos HelloFresh er vi nemlig oppmerksomme på at matsvinn er et globalt problem. Vi tror på at god mat hører hjemme i magen - ikke i søpla. Å redusere matsvinn er derfor et sentralt element i HelloFresh sin bærekraftstrategi. Når din HelloFresh-matkasse når hjemmet ditt, passer de ferdigporsjonerte ingrediensene nøyaktig til oppskriftene, slik at vi minimerer matrester og matsvinn. Slik gjør vi det enkelt, nytt og praktisk å bekjempe matsvinn.
FAQ
Hvorfor er det viktig å unngå matsvinn?
Det er flere viktig grunner til at matsvinn bør unngås, blant annet for en rekke økonomiske, miljømessige og sosiale årsaker. Matsvinn er en av de største bidragsyterne til avfall, og når matavfall havner på deponi, kan det frigjøre metan – en farlig klimagass. Les mere om matsvinn og få gode råd til hvordan du kan redusere matsvinnet ditt her hos HelloFresh.
Hva skjer med matsvinn?
Når vi kaster mat, går det som regel enten til kompostering, energigjenvinning eller til biogassanlegg. Dersom matsvinnet blir levert til gjenvinning kan det gjenvinnes til både biogass og biogjødsel. Selv om det er bra at maten blir gjenvunnet, er ikke matsvinn generelt godt for klimaet, da det fortsatt er med på å skape skadelige klimagasser.